Johan Didrik Behrens kom fra Bergen og var den som satte fart i den firstemte mannskorsangen fra ca 1845. I 1850- og 60-årene ga han ut en rekke sang- og salmebøker for bruk både i skole og hjem som senere kom ut i mange nye utgaver og opplag og fikk stor utbredelse (Bergheim 1974, gjengitt i Lund 2008). Hans Skole-Sangbog er blitt omtalt som det første seriøse forsøket på å lage et sangbokverk som kunne egne seg til bruk i skolen (Johansen 1969; Norheim 2005).
Behrens er en av dem som mener at sangundervisningen i skolen måtte endres.I forordet til en av bøkene hevder han at dersom elevene bare øver inn en del sanger ’mekanisk’ og læreren ikke følger en metodisk plan, er det ikke til å undres over at ”største Delen af Eleverne ved sin Udgang af Skolen tager Afsked med Sangen for bestanding,” sier han.For at sangundervisningen skal kunne ”blive til Gavn for Livet’”, er det nødvendig med en metodisk undervisning der teori og praksis går hånd i hånd (Behrens 1868: 3, gjengitt i Liund 2008).
Behrens ga også ut flere bøker som inneholdt skalaer og intervalløvelser i ulike takter og tempi, ment som grunnlag for elevenes tonetreffingsøvelser. Sangøvelser til at træffe og holde Tonen, for eksempel, kom første gang i 1845. Denne sangboka viste et nytt fokus på notelære og musikkteori i skolen (Johansen 1969, gjengitt i Lund 2008).
Oppvekst
"Johan Didrik Behrens ble født i Bergen 26. februar 1820 og døde i Kristiania 29. januar 1890. Johan var eldst av seks barn, som alle fikk musikkundervisning og dannet et lite "filharmonisk orkester". Johan spilte fiolin, men var tidlig mer interessert i å være sanger og arrangør", heter det om ham på Karl Johan-korets hjemmeside.
Les mer om Johan Didrik i Norsk biografisk leksikon her...
Musikalsk bakgrunn
Følgende informasjon om Johan Didrik Behrens er hentet som bruddstykker fra jubileumsboken Handelsstanden Synger!: "Som teologistudent i Kristiania var han ikke særlig flittig og resultatene uteble da også. Sangen tok til slutt helt overhånd og Behrens forlot både bøker og studier uten å fullføre noen utdannelse. Han fikk seg heller aldri noen teoretisk musikkbakgrunn, det hadde han åpenbart ikke tid til. Det han manglet av teoretiske kunnskaper tok han imidlertid i fullt monn igjen i arbeidskapasitet og sangerglede. Han hadde også en sikker musikalsk innsikt og dyrket bred omgang med de kretser der sang, musikk og poesi var selve essensen i livet. Dette var hans musikalske bakgrunn, og den var god nok."
Kvartettsangen
Kierulfs kvartett
Behrens startet i 1840-årene det som ble kalt for Behrens-kvartetten. Da han kom til Kristiania som teologistudent ble hans kvartett fort kjent og ettertraktet i selskapslivet. Kvartetten fikk etterhvert 12 medlemmer og var vel muligens et av de tidligste forsøkene på å starte mannskor i Norge.
Også Halfdan Kierulf statet en kvartett den 1. november 1845. I et brev til sin bror Hjalmar 31/10 1845 skriver Halfdan: "Hvad der nu nærmere vil interessere dig, kjære Hjalmar, er - at jeg har saa godtsom faaet istand en dobbelt Qvartett til privat Underholdning. I denne deeltage da Gude og Lund og flere af de bedre Sangere mellem Christianiaherrerne; endog flere af Behrens’s Sangere have flere villet gaae ind i denne af mig dannede."
Kanskje kivet Kierulf og Behrens om sangerne i Christiania?
Halfdan Kierulf skildrer i brevet til sin bror Hjalmar også en typisk Behrensaften hos Jansen: "Henimod 30 gælne Gutter i et trangt lille Værelse, placerede i Sofa, paa Stole, Borde, Kasser og Kufferter, Den ene Scherzlied ovenpaa den anden, iser Bellmannere og Zöllnere. Jansen var som sædvanlig ør af Punschen. og der blev gjort utallige Abilgøis mod ham."(Børre Qvamme)
Dirigent for mannskor
Den 23-årige musiker J.G. Conradi startet allerede I 1843 en mannssangforening som bestod av 20 akademikere og håndverkere, og dette ble det første offentlige mannskor i Norge. På denne tid fantes fra tidligere bare Frimurernes Sangforening, som var stiftet i 1842. Håndverkerne tok fra første stund del i norsk mannskorsang. Johan Didrik Behrens overtok dirigentfunksjone for dette koret i perioden 1848-1854. Han var også dirigent for Den norske Studentersangforening som ble stiftet i 1845 (fra 1849 fram til 1888).
Johan Didrik Behrens
Behrens er en av dem som mener at sangundervisningen i skolen måtte endres. I forordet til en av bøkene hevder han at dersom elevene bare øver inn en del sanger ’mekanisk’ og læreren ikke følger en metodisk plan, er det ikke til å undres over at ”største Delen af Eleverne ved sin Udgang af Skolen tager Afsked med Sangen for bestanding,” sier han. For at sangundervisningen skal kunne ”blive til Gavn for Livet’”, er det nødvendig med en metodisk undervisning der teori og praksis går hånd i hånd (Behrens 1868: 3, gjengitt i Liund 2008).
Behrens ga også ut flere bøker som inneholdt skalaer og intervalløvelser i ulike takter og tempi, ment som grunnlag for elevenes tonetreffingsøvelser. Sangøvelser til at træffe og holde Tonen, for eksempel, kom første gang i 1845. Denne sangboka viste et nytt fokus på notelære og musikkteori i skolen (Johansen 1969, gjengitt i Lund 2008).
Oppvekst
Les mer om Johan Didrik i Norsk biografisk leksikon her...
Musikalsk bakgrunn
"Som teologistudent i Kristiania var han ikke særlig flittig og resultatene uteble da også. Sangen tok til slutt helt overhånd og Behrens forlot både bøker og studier uten å fullføre noen utdannelse. Han fikk seg heller aldri noen teoretisk musikkbakgrunn, det hadde han åpenbart ikke tid til. Det han manglet av teoretiske kunnskaper tok han imidlertid i fullt monn igjen i arbeidskapasitet og sangerglede. Han hadde også en sikker musikalsk innsikt og dyrket bred omgang med de kretser der sang, musikk og poesi var selve essensen i livet. Dette var hans musikalske bakgrunn, og den var god nok."
Kvartettsangen
Også Halfdan Kierulf statet en kvartett den 1. november 1845. I et brev til sin bror Hjalmar 31/10 1845 skriver Halfdan: "Hvad der nu nærmere vil interessere dig, kjære Hjalmar, er - at jeg har saa godtsom faaet istand en dobbelt Qvartett til privat Underholdning. I denne deeltage da Gude og Lund og flere af de bedre Sangere mellem Christianiaherrerne; endog flere af Behrens’s Sangere have flere villet gaae ind i denne af mig dannede."
Kanskje kivet Kierulf og Behrens om sangerne i Christiania?
Halfdan Kierulf skildrer i brevet til sin bror Hjalmar også en typisk Behrensaften hos Jansen: "Henimod 30 gælne Gutter i et trangt lille Værelse, placerede i Sofa, paa Stole, Borde, Kasser og Kufferter, Den ene Scherzlied ovenpaa den anden, iser Bellmannere og Zöllnere. Jansen var som sædvanlig ør af Punschen. og der blev gjort utallige Abilgøis mod ham."(Børre Qvamme)
Dirigent for mannskor